Definisjon
Adaptiv blokkstørrelse er en mekanisme på konsensusnivå som gjør at maksimal størrelse på en blokk i en blokkjede (blockchain) kan variere over tid i stedet for å være fast. Justeringen styres av protokollregler som typisk tar utgangspunkt i nylig nettverksaktivitet, som transaksjonsvolum eller historisk utnyttelse av blokkene. Ved å la grensen for blokkstørrelse utvides eller reduseres, forsøker mekanismen å tilpasse blokk-kapasiteten til faktisk etterspørsel, samtidig som den holder seg innenfor sikkerhets- og propagasjonsbegrensninger.
På protokollnivå definerer adaptiv blokkstørrelse hvor mye data en enkelt blokk kan inneholde på et gitt tidspunkt. Dette påvirker direkte gjennomstrømningen, siden større blokker kan inneholde flere transaksjoner, mens mindre blokker begrenser kapasiteten. Mekanismen er forskjellig fra selve blokken, som er den konkrete datastrukturen som inneholder transaksjoner og metadata; adaptiv blokkstørrelse angir bare reglene som setter rammen for maksimal tillatt størrelse.
Kontekst og bruk
Adaptiv blokkstørrelse brukes som en skaleringsmekanisme for å regulere kapasiteten til en blokkjede (blockchain) uten å låse seg til én enkelt, permanent grense for blokkstørrelse. Den er utformet for å reagere på skiftende nettverksforhold, som perioder med overbelastning eller lav aktivitet, ved å justere tillatt blokkstørrelse i tråd med forhåndsdefinerte formler eller styringsbeslutninger (governance) som er kodet inn i protokollen. Dette kan påvirke hvor ofte blokker fylles helt opp, og hvor ofte transaksjoner må konkurrere om begrenset plass.
Siden blokkstørrelse påvirker kravene til nettverksbåndbredde og tiden det tar å propagere blokker, har adaptiv blokkstørrelse også konsekvenser for desentralisering (decentralization) og deltakelse som node. Større tillatte blokker kan øke ressurskravene til fullstendige noder (full nodes), mens mindre grenser kan begrense gjennomstrømningen selv når etterspørselen er høy. I denne sammenhengen fungerer mekanismen som et verktøy for avveiinger i protokollen, og påvirker hvordan blokkjeden balanserer transaksjonskapasitet, sikkerhetsforutsetninger og den praktiske muligheten deltakerne har til å validere hver blokk.