Definisjon
En CBDC (Central Bank Digital Currency) er en suveren digital valuta som opprettes, utstedes og forvaltes av et lands sentralbank. Den representerer en direkte digital forpliktelse på sentralbankens balanse, tilsvarende fysisk kontanter, men eksisterer kun i elektronisk form. I motsetning til desentraliserte kryptovalutaer er en CBDC sentralstyrt og utformet for å fungere innenfor det eksisterende pengepolitiske og regulatoriske rammeverket i den aktuelle jurisdiksjonen.
CBDC-er er vanligvis denominert i landets nasjonale regningsenhet og er ment å fungere som tvungent betalingsmiddel for betalinger og oppgjør. Utformingen kan variere når det gjelder personvern, programmerbarhet og tilgangsmodeller, men de forblir forankret i sentralbankens balanse. Som konsept krysser CBDC-er områder som Compliance, AML og KYC, fordi utstedelse og bruk er tett integrert med formell finansiell regulering og tilsyn.
Kontekst og bruk
I det bredere økosystemet for digitale aktiva blir en CBDC ofte sammenlignet med en Stablecoin, som vanligvis utstedes av private aktører og kan innebære andre typer Regulatory Risk. CBDC-er har som mål å tilby en digitalt «født» versjon av sentralbankpenger som kan sirkulere side om side med kontanter og innskudd i kommersielle banker, samtidig som de forblir fullt integrert i det regulerte finansielle systemet. Innføringen av CBDC-er kan påvirke hvordan betalingsinfrastruktur, finansielle mellommenn og on-chain eller off-chain oppgjørsmiljøer struktureres.
Fordi CBDC-er utstedes av offentlige myndigheter, er utforming og implementering tett knyttet til politiske mål som finansiell stabilitet, robusthet i betalingssystemet og regulatorisk åpenhet. Dette gjør CBDC-er til et sentralt tema i diskusjoner om AML- og KYC-standarder, ettersom de kan designes for å støtte detaljert tilsyn og kontroll med etterlevelse. Som konsept befinner CBDC-er seg i skjæringspunktet mellom pengepolitikk, teknologi for digitale betalinger og utviklende regulatoriske rammeverk for digitale aktiva.