Når folk sier altcoins, mener de vanligvis alle kryptoaktiva som ikke er Bitcoin. Dette inkluderer store navn som Ethereum, samt tusenvis av mindre coins og tokens bygget for spesifikke prosjekter. Altcoins dukket opp fordi utviklere ønsket å teste funksjoner Bitcoin ikke fokuserer på, som smart contracts (smart contracts), personvern, raskere betalinger eller å knytte virkelige aktiva til blockchains (blockchain). Over tid har dette vokst til et enormt økosystem med svært ulike nivåer av kvalitet og risiko. For noen som deg, som allerede kjenner til Bitcoin, kan altcoins føles som en endeløs liste med symboler og hype. I denne guiden lærer du hva altcoins er, hovedtypene, hvordan de fungerer, og hvordan du kan vurdere dem mer rolig. Når du er ferdig, bør du forstå hvor altcoins kan passe inn i din egen kryptoreise, hvordan du oppdager vanlige varselsignaler, og hvordan du unngår å la «fear of missing out» presse deg til uforsvarlige beslutninger.
Altcoins i et nøtteskall
Oppsummering
- Altcoins er alle kryptovalutaer bortsett fra Bitcoin, inkludert både native coins på egne blockchains (blockchain) og tokens bygget oppå eksisterende nettverk som Ethereum eller Solana.
- De dekker mange kategorier som smart contract-plattformer, DeFi-tokens, stablecoins, exchange-tokens, gaming- og NFT-tokens, personvern-coins og meme coins.
- Altcoins kan gi innovasjon og høyere oppside enn Bitcoin, men de har også langt høyere risiko, inkludert krasj, svindel og tekniske feil.
- De kan passe for personer som allerede forstår Bitcoin, aksepterer høy volatilitet (volatility), og er villige til å gjøre research på prosjekter i stedet for å jage tilfeldige tips.
- For de fleste nybegynnere bør altcoins være en liten, eksperimentell del av en portefølje, ikke stedet å plassere sparepenger de ikke har råd til å tape.
Hva er egentlig altcoins?
I sin enkleste form er altcoins alle kryptoaktiva som ikke er Bitcoin. Dette inkluderer store, etablerte prosjekter som Ethereum, samt helt nye, små coins som kanskje bare eksisterer en kort periode.
Noen ser på Ethereum som et særtilfelle fordi det introduserte smart contracts (smart contracts) og ble et grunnlag for tusenvis av andre tokens. Likevel regnes Ethereum i de fleste dagligtale som en stor altcoin, sammen med andre store nettverk som Solana, Cardano eller Avalanche.
Innenfor altcoins kan du skille mellom native coins og tokens. Native coins (som ETH eller SOL) hører til sine egne blockchains (blockchain), mens tokens (som mange DeFi- og gaming-aktiva) kjører oppå disse kjedene via smart contracts (smart contracts). Du kan også se folk bruke begreper som «alt tokens» eller «alttokens» for å understreke at dette ikke er grunnlags-coins, men aktiva utstedt på eksisterende nettverk.
- «Alle altcoins er svindel» – i virkeligheten spenner kvaliteten fra seriøse langsiktige prosjekter til ren svindel, så du må vurdere hver enkelt for seg.
- «Altcoins er bare billigere Bitcoin» – pris per coin er meningsløs; altcoins har ofte forskjellige mål, teknologi og risikoprofiler.
- «Alle altcoins vil til slutt gå til null» – mange vil feile, men noen kan overleve i mange år eller utvikle seg til viktig infrastruktur, akkurat som startups i andre bransjer.
- «Hvis en coin er listet på en stor børs, må den være trygg» – noteringer reduserer noen risikoer, men garanterer verken langsiktig suksess eller rettferdig prising.
- «Nyere altcoins er alltid bedre» – alder er ikke alt; gjennomprøvde nettverk kan være sikrere enn ferske prosjekter med uprøvd kode.
Hvor kom altcoins fra?
Etter at Bitcoin ble lansert i 2009, begynte utviklere raskt å spørre hva som kunne forbedres eller endres. Tidlige altcoins var stort sett direkte forgreininger (forks) av Bitcoins kode som justerte detaljer som blokktid, total mengde eller mining-algoritme. Over tid flyttet fokuset seg fra små justeringer til helt nye funksjoner som smart contracts (smart contracts), personvernverktøy og desentraliserte applikasjoner. Dette skiftet gjorde altcoins om fra enkle «Bitcoin-alternativer» til hele økosystemer med egne fellesskap, bruksområder og eksperimenter innen digital finans.
Viktige punkter
- 2011–2013: Tidlige forks som Litecoin og Namecoin dukker opp, med mål om raskere transaksjoner, andre mining-algoritmer eller nye funksjoner som desentraliserte navnesystemer.
- 2014–2016: Personvernfokuserte coins som Monero og Zcash lanseres, og eksperimenterer med sterkere personvern på kjeden og ulike sikkerhetsmodeller.
- 2015–2017: Ethereum introduserer smart contracts, som muliggjør programmerbare tokens og desentraliserte applikasjoner, etterfulgt av ICO-bølgen der mange prosjekter henter inn kapital ved å utstede nye tokens.
- 2018–2019: Fokuset flyttes til skalerbarhet (scalability) og interoperabilitet, med nye smart contract-plattformer og infrastrukturprosjekter som prøver å håndtere flere transaksjoner og koble sammen ulike kjeder.
- 2020–2021: DeFi- og NFT-altcoins eksploderer i popularitet, og driver lending, trading, yield farming, gaming og digitale samleobjekter, mens meme coins viser hvor kraftig hype i sosiale medier kan være.
- Fra 2022 og videre: Utviklere jobber med mer bærekraftige tokenmodeller, bedre sikkerhet og reelle bruksområder, mens regulatører følger altcoin-markedene tettere.
Hovedtyper av altcoins
Ikke alle altcoins prøver å være «internettpenger» slik som Bitcoin. Mange er utility tokens som driver nettverk, betaler gebyrer eller gir tilgang til bestemte apper og tjenester.
Å gruppere altcoins i kategorier gjør landskapet lettere å forstå. Du vil se plattformer som huser smart contracts (smart contracts), DeFi-tokens som muliggjør lending og trading, stablecoins som er designet for å følge tradisjonelle valutaer, og mer eksperimentelle områder som gaming, metaverse og meme coins.
Disse kategoriene er ikke perfekte, men de hjelper deg raskt å se hva et token er ment å gjøre, i stedet for å se det som bare et nytt ticker-symbol og en prisgraf.
Key facts
Smart contract-plattformer
Native coins for blockchains (blockchain) som huser desentraliserte applikasjoner og tokens, brukt til å betale gebyrer og sikre nettverket (for eksempel generell databehandling på kjeden).
DeFi-tokens
Tokens brukt i desentraliserte finansapper for lending, borrowing, trading eller å tjene yield, ofte knyttet til governance eller mekanismer for deling av inntekter.
Stablecoins
Tokens designet for å holde en relativt stabil verdi, vanligvis knyttet til en fiat-valuta som amerikanske dollar, støttet av reserver eller sikkerhet på kjeden.
Exchange-tokens
Tokens utstedt av sentraliserte eller desentraliserte børser som kan gi handelsrabatter, deling av inntekter eller governance-rettigheter over plattformen.
Meme coins
Svært spekulative tokens bygget rundt vitser, memes eller internettkultur, drevet mest av community og hype heller enn dyp teknologisk innovasjon.
Gaming- og metaverse-tokens
Tokens brukt i blockchain-spill eller virtuelle verdener for å kjøpe gjenstander, belønne spillere eller styre økonomier i spillet og virtuell eiendom.
Personvern-coins
Altcoins som fokuserer på sterkere transaksjonspersonvern og fungibilitet, ved å bruke avansert kryptografi (cryptography) for å skjule beløp, adresser eller transaksjonsgrafer.
Tokens for virkelige aktiva og nytte
Tokens som representerer eller følger virkelige aktiva (som gull eller statsobligasjoner) eller gir tilgang til bestemte tjenester, abonnementer eller infrastruktur.
Pro Tip:Ikke anta at hvert token passer pent inn i én boks. Mange altcoins er hybrider, for eksempel et gaming-token som også har DeFi-funksjoner, eller et exchange-token som fungerer som et governance-token. Se på kategorier som et startpunkt for forståelse, ikke som strenge regler for hva et prosjekt kan eller ikke kan gjøre.
Eksempler: Fra store altcoins til meme-tokens
Det er lettere å forstå altcoins med konkrete eksempler, men husk at eksemplene er til læring, ikke anbefalinger. En coin som er populær i dag, kan miste både interesse og verdi i fremtiden.
Sjekk alltid oppdatert informasjon, fordi rangeringer, bruksområder og til og med token-navn kan endre seg over tid. Målet ditt er å se hvordan ulike kategorier ser ut i praksis, ikke å kopiere en bestemt portefølje.
- Smart contract-plattformer: eksempler er Ethereum, Solana og Cardano, som lar utviklere bygge desentraliserte apper og utstede tokens oppå nettverkene sine.
- DeFi-tokens: eksempler er tokens fra lending-protokoller, desentraliserte børser eller yield-aggregatorer som hjelper til med å styre protokollen eller dele på gebyrene.
- Stablecoins: eksempler er dollar-knyttede tokens som prøver å holde en stabil verdi og ofte brukes til trading, remitteringer eller å parkere midler mellom handler.
- Exchange-tokens: eksempler er tokens utstedt av store sentraliserte eller desentraliserte børser som kan gi gebyrrabatter, staking-belønninger eller stemmerett.
- Gaming- og metaverse-tokens: eksempler er tokens brukt til å kjøpe gjenstander i spill, belønne spillere eller styre virtuelle verdener og digital eiendom.
- Meme coins: eksempler er hunde-tema eller spøkebaserte tokens som sprer seg gjennom sosiale medier og community-hype heller enn teknologisk innovasjon.
Maria i Brasil eide litt Bitcoin og var redd for at hun var «for sent ute» til krypto. Etter å ha lært om altcoins kjøpte hun små mengder av en smart contract-plattform og et DeFi-token, og behandlet dem som eksperimenter i stedet for garanterte vinnere.
Hun følger dem sammen med Bitcoin, går gjennom bruksområdene deres hver tredje–sjette måned, og legger bare til mer hvis hun fortsatt mener prosjektene gir mening.
Hvordan folk faktisk bruker altcoins
Mange møter altcoins først gjennom spekulativ trading, men det er bare én del av bildet. Noen altcoins brukes hver dag til å betale nettverksgebyrer, flytte penger over landegrenser eller få tilgang til desentraliserte apper. Andre eksisterer hovedsakelig som handelsinstrumenter som stiger og faller med markedssentiment og trender i sosiale medier. Å forstå hvilket bruksområde som dominerer for et token kan hjelpe deg å vurdere om du bruker det som et verktøy eller bare tar et høyrisikoveddemål.
Bruksområder
- Betale nettverksgebyrer og gas: native coins som ETH eller SOL brukes til å betale for transaksjoner og kjøring av smart contracts (smart contracts) på sine blockchains (blockchain).
- DeFi lending og borrowing: DeFi-altcoins lar brukere låne ut tokens for å tjene renter eller låne med sikkerhet i egne beholdninger uten en tradisjonell bank.
- Tjene yield og belønninger: noen altcoins kan brukes til staking, gis som liquidity i en liquidity pool, eller låses i protokoller for å tjene yield, selv om dette ofte innebærer smart contract- og markedsrisiko.
- Governance-stemming: governance-tokens gir innehavere en stemme i protokollbeslutninger, som gebyrstrukturer, oppgraderinger eller hvordan felleskasser brukes.
- Gaming, NFTs og metaverse: gaming- og NFT-relaterte tokens brukes til å kjøpe gjenstander i spill, handle samleobjekter eller delta i virtuelle verdener og arrangementer.
- Remitteringer og betalinger: enkelte altcoins og stablecoins brukes til å sende penger over landegrenser raskt, noen ganger med lavere gebyrer enn tradisjonelle metoder.
- Kortsiktig trading og spekulasjon: mange tradere bruker altcoins til høyt volatile (volatility) veddemål og prøver å tjene på prisbevegelser, noe som kan være både lønnsomt og svært risikabelt.
Hvordan altcoins fungerer under panseret
På et grunnleggende nivå lever hver altcoin på en blokkjede (blockchain) eller en lignende distribuert hovedbok. Native coins som ETH eller SOL er bygget inn i sine egne nettverk, mens mange andre tokens opprettes av smart contracts (smart contracts) som kjører oppå disse grunnlagslagene.
Når du sender en native coin, blir transaksjonen registrert direkte i den aktuelle blockchainens (blockchain) hovedbok. Når du sender et token, registrerer den underliggende kjeden (for eksempel Ethereum) endringer inne i en smart contract som holder oversikt over hvem som eier hva.
Blockchains (blockchain) er avhengige av konsensusmekanismer (consensus) for å bli enige om tilstanden til hovedboken. I Proof of Work bruker minere datakraft for å sikre nettverket; i Proof of Stake låser validators coins som sikkerhet og belønnes for ærlig oppførsel. Disse mekanismene gjør at altcoin-transaksjoner er vanskelige å forfalske eller reversere når de først er bekreftet.
- Du oppretter en transaksjon i wallet-en din, velger altcoin, beløp og mottakeradresse, og signerer den med din private key.
- Wallet-en din sender den signerte transaksjonen til blockchain-nettverkets noder (node), som deler den seg imellom i et peer-to-peer-nettverk.
- Validators eller minere sjekker at transaksjonen er gyldig, altså at du har nok saldo, at signaturen er korrekt, og at den følger protokollreglene.
- Gyldige transaksjoner grupperes i en ny blokk, som legges til kjeden gjennom nettverkets konsensusmekanisme (consensus), for eksempel Proof of Work eller Proof of Stake.
- Etter at nok blokker er lagt oppå, oppnår transaksjonen finalitet, noe som gjør det svært lite sannsynlig at den reverseres, og wallet-en din viser oppdatert saldo.
Case: Samir lærer å filtrere altcoins
Samir er en 29 år gammel programvaretester i India som har dollar-cost averaged i Bitcoin i et år. Når han åpner børsappen sin, ser han hundrevis av altcoins blinke grønt og lurer på om han går glipp av større gevinster.
En kveld sender en venn ham et meme-token som «alle» i en chattegruppe kjøper. Prisgrafen ser fantastisk ut, men Samir legger merke til at han ikke klart kan forklare hva tokenet gjør, utover at «tallet skal opp». Han stopper opp og bestemmer seg for å se på dette som en test av sin egen disiplin.
Han lager en liten sjekkliste: bruksområde, team, tokenomics, likviditet og hovedrisikoer. Meme-tokenet stryker på nesten alle punkter, med anonyme utviklere, vage løfter og tynn omsetning. I stedet for å kjøpe det, bruker Samir en helg på å undersøke noen etablerte smart contract-plattformer og DeFi-tokens med faktiske produkter.
Til slutt beholder han mesteparten av pengene i Bitcoin og stablecoins, og setter et lite, tydelig definert beløp i tre altcoins han forstår. I løpet av det neste året svinger prisene voldsomt, men han unngår flere store rug pulls og sover bedre fordi altcoin-veddemålene hans samsvarer med risikotoleransen hans.
Hvordan vurdere en altcoin før du kjøper
Fordi altcoins er så ulike og risikable, er research ikke valgfritt hvis du bryr deg om pengene dine. To tokens med like navn kan ha helt forskjellige formål, sikkerhetsnivåer og sjanser for å overleve på lang sikt.
Punktene under er ingen garanti for at et prosjekt vil lykkes, men de hjelper deg å oppdage åpenbare varselsignaler og forstå hva du faktisk kjøper. Se på dette som en sjekkliste for risikobevissthet, ikke en magisk formel for å finne neste store vinner.
- Problem og bruksområde: Kan du tydelig forklare hvilket problem altcoinen løser, og hvorfor et eget token trengs i stedet for å bruke eksisterende løsninger?
- Teknologi og sikkerhet: Er koden åpen kildekode, er den blitt sikkerhetsrevidert, og er den bygget på en pålitelig grunnlagskjede med god sikkerhetshistorikk?
- Team og community: Hvem står bak prosjektet, er de åpne og transparente, og finnes det et aktivt, konstruktivt community – ikke bare hype og prat om pris?
- Tokenomics og tilbud: Hvor mange tokens finnes, hvordan utstedes nye tokens, hvem sitter på store andeler, og finnes det kommende unlocks som kan skape salgspress?
- Likviditet og handelsvolum: Er det nok daglig volum og dybde på anerkjente børser til at du kan gå inn og ut av posisjoner uten massiv slippage?
- Regulering og jurisdiksjon: Kan tokenet bli vurdert som et verdipapir eller møte juridiske utfordringer i viktige land, og hvordan kan det påvirke fremtiden?
- Roadmap og traction: Har prosjektet en realistisk roadmap, og finnes det tegn til faktisk bruk, som aktive brukere, integrasjoner eller inntekter?
- Incentivstruktur: Oppmuntrer tokenets belønninger og governance-struktur til langsiktig bygging, eller mest til kortsiktig spekulasjon og berikelse av innsidere?
Altcoins vs Bitcoin vs stablecoins
Risiko og sikkerhetsutfordringer med altcoins
Viktige risikofaktorer
Altcoins kan være spennende, men de er generelt mye mer risikable enn Bitcoin. Prisene kan stige raskt og deretter falle 80–90 % eller mer, noen ganger i løpet av dager eller uker. I tillegg til markedssvingninger finnes det ekstra farer som bugs i smart contracts, rug pulls, lav likviditet og plutselige regulatoriske endringer. Derfor velger mange erfarne brukere å bare sette penger i altcoins som de både følelsesmessig og økonomisk tåler å tape. Gode sikkerhetsvaner, som å bruke anerkjente børser, hardware wallets og tofaktorautentisering, kan redusere noen risikoer. Men ingen verktøy kan fjerne det grunnleggende faktum at altcoins er spekulative, og at mange prosjekter aldri vil innfri løftene sine.
Primary Risk Factors
Beste praksis for sikkerhet
Fordeler og ulemper med altcoins
Fordeler
Mulighet for høyere avkastning sammenlignet med mer etablerte aktiva, hvis et prosjekt lykkes over tid.
Diversifisering innen krypto ved å holde aktiva som ikke er perfekt korrelert med Bitcoin.
Mulighet til å delta i governance og være med på å forme hvordan protokoller utvikler seg.
Praktiske bruksområder som billigere remitteringer, programmerbare penger og finansielle tjenester på kjeden.
Ulemper
Mye høyere volatilitet enn Bitcoin eller tradisjonelle aktiva, med store kursfall som noe vanlig.
Økt risiko for svindel, rug pulls og uærlig markedsføring, spesielt i nye eller utestede prosjekter.
Tekniske risikoer fra bugs i smart contracts, kjedeutfall eller dårlige sikkerhetsrutiner.
Regulatorisk usikkerhet som kan påvirke handel, tilgang og langsiktig levedyktighet for enkelte tokens.
Mange prosjekter får aldri reelle brukere eller inntekter, og etterlater token-innehavere med aktiva som sakte mister verdi.
Kom i gang med altcoins på en trygg måte
Stegene under er ikke et signal om å løpe ut og kjøpe altcoins. De gir i stedet en ramme for personer som allerede har bestemt seg for å utforske, og som vil gjøre det mer forsiktig.
Du kan tilpasse denne flyten til din egen situasjon, risikotoleranse og lokale regler. Gå sakte frem, og husk at i krypto er det minst like viktig å beskytte nedsiden som å jage oppsiden.
- Definer risikobudsjettet ditt: Bestem hvor mye penger du totalt er villig til å sette i altcoins, og være komfortabel med å tape uten at det ødelegger livsplanene dine.
- Start med læring: Lær det grunnleggende om blockchains (blockchain), wallets og altcoin-kategorier før du kjøper noe, ved å bruke pålitelige læringsressurser.
- Velg anerkjente plattformer: Bruk kjente børser og wallets med sterke sikkerhetsrutiner, gode omtaler og tydelig etterlevelse av lokale regler.
- Sikre lagringen din: Sett opp non-custodial- eller hardware wallets for større beløp, ta backup av seed phrase offline, og aktiver sterk tofaktorautentisering.
- Start smått og test: Begynn med veldig små beløp for å øve på innskudd, uttak og swaps, slik at feil blir billige og du bygger selvtillit.
- Diversifiser med grenser: Unngå å legge for mye i én enkelt altcoin; spre innsatsen over noen få prosjekter du faktisk forstår.
- Gå gjennom jevnlig: Hver tredje–sjette måned bør du revurdere hver altcoins fundamentale forhold, størrelsen på porteføljen og om de opprinnelige grunnene til å holde fortsatt gjelder.
Pro Tip:Øv på nye handlinger som swaps eller bruk av en bridge med svært små beløp eller på testnets først når det er mulig. Se på tidlige feil som billig skolepenger i stedet for dyre lærepenger med hovedkapitalen din.
Altcoins – ofte stilte spørsmål
Avsluttende tanker: Hvor altcoins passer inn i krypto
Kan passe for
- Altcoins kan passe for deg hvis du allerede forstår Bitcoin, aksepterer høy volatilitet og er villig til å gjøre research på enkeltprosjekter før du investerer.
- Altcoins kan passe for deg hvis du ser på dem som spekulative langskudd eller læringsverktøy, ikke som garanterte veier til rikdom.
- Altcoins kan passe for deg hvis du setter et tydelig risikobudsjett og følelsesmessig tåler store prissvingninger uten å få panikk.
Passer kanskje ikke for
- Altcoins passer kanskje ikke for deg hvis du trenger kortsiktig stabilitet, er ukomfortabel med risikoen for å tape mesteparten av investeringen, eller ikke har tid til å gjøre research.
- Altcoins passer kanskje ikke for deg hvis du lett påvirkes av hype i sosiale medier eller føler press for å jage hver nye trend.
- Altcoins passer kanskje ikke for deg hvis du fortsatt bygger en bufferkonto eller nedbetaler dyr gjeld, der andre prioriteringer bør komme først.
Altcoins er et enormt og skiftende landskap av eksperimenter innen digitale penger, finans og nettbaserte fellesskap. Noen har vokst til viktige plattformer, mens mange andre har forsvunnet eller vist seg å være svindel. Hvis du allerede forstår Bitcoin, kan altcoins være en måte å lære mer om hvordan blockchains (blockchain) brukes innen områder som DeFi, gaming og betalinger. De kan også gi høyere oppside, men det kommer med reell risiko for store tap og prosjekter som feiler. For de fleste fungerer altcoins best som en liten, tydelig definert del av en bredere plan som starter med økonomiske grunnprinsipper, Bitcoin og eventuelt stablecoins. Med research, tålmodighet og realistiske forventninger kan du utforske altcoins uten å la hype eller fear of missing out styre beslutningene dine.